Et lokalsamfunn i utvikling og vekst er åpent utad. Bedrede konjunkturer, ny teknologi og ny praksis kan føre til at et lite bysamfunn blir fullstendig omkalfatret. Det skjedde i Hammerfest i perioden 1860-85, og det var hørbart som hammerslag fra de mange handverkerne som var flyttet inn. En mer moderne by ble bokstavelig talt hamret ut.

I denne brytningstida slo også nytt tankegods inn. Noen av de fremste aktørene kan karakteriseres som samfunnsbyggere, andre som meningsfornyere. I Hammerfest hender det at de to fremste fra hver fløy braker sammen i debatter, men også gnistene fra deres sammenstøt skaper opplysning.

Ved siden av politiske og økonomiske forklaringsmodeller er to andre like viktige: Den nye religiøsiteten som Hans Nielsen Hauge lanserte, der menneskeverd og likhetstenkning får en sentral plass, og den tradisjonelle diskriminering som småkårsfolk i hundrevis av år var blitt utsatt for. I andre halvpart av det 19. århundret ble den kraftig forsterket i vår kulturkrets med klare innslag av rasisme.

Denne boka er ikke bare en lokalhistorie, den har også et idéhistorisk perspektiv.

Innhold

Forord s. 11

I anledning Telegrafens snart forventede Aabning fra Finmarkens Amtstidende i 1870 s. 14


Kapittel 1. Bakteppe s. 15

Samfunnsmessig prosess og lokale aktører s. 15

Import av nytt tankegods s. 17

Nye problemstillinger s. 18

Dynamisk småbysamfunn, men skeiv inntektsfordeling s. 23

Liberalisme, gullalderdrøm og statssosialistiske anskuelser s. 24

Litt om byens forhistorie s. 28

Litt om koloniseringa av Finnmarkskysten s. 33

Oppsvinget begynner s. 36


Kapittel 2. Hammerfest sett utenfra s. 38

Et knippe tilreisende kan fortelle s. 38

Kong Oscar IIs besøk i 1873 s. 42

Landsbypreg, men framgang under Guds styrelse s. 46

Kronprinsparet på besøk med dampskipet Haakon Jarl i 1887 s. 49

Magdalene Thoresen og hennes forsvar for det bestående s. 51


Kapittel 3. Samfunnsbyggere og meningsfornyere i strid og samarbeid s. 54

Samfunnsbygget i Hammerfest s. 54

Den nasjonale samfunnsbyggeren Anton Martin Schweigaard s. 57

Den lokale meningsfornyeren Andreas Johan Hinberg slår til s. 60

Finmarkens Amtstidende og Hinbergs politiske arv s. 66

Den lokale samfunnsbyggeren Iver Christian Rostad slår tilbake s. 72

Framveksten av arbeiderforeninger s. 79

Hammerfest Arbeiderforening s. 80

Arbeiderforeningene med kurs mot Arbeiderpartiet s. 83

Det politiske miljøet s. 86

Tomme maver kan stifte Revolutioner s. 88


Kapittel 4. Modernisering og nye muligheter s. 90

Samfunnet åpnes s. 90

Innflyttere fra tre distrikter, Christiania, Helgeland og Kalix/Nedre Torneå s. 91

Handverkernes innmarsj s. 97

Veksten i gamle og nye yrker: Hammerfest – hammerslag! s. 98

Motkrefter: Nytt syn på arbeidere, ny religiøsitet, nytt kvinnesyn s. 101

Nyetableringer, forbedringer, nye lover osv. 1844–1885 s. 103

Telegrafen innvies i 1870 s. 109

Finmarksposten startes 1866 s. 110

De frivillige organisasjonene s. 112


Kapittel 5. Diskriminering og fremmedfrykt s. 117

Framskrittssoptimisme og rasisme s. 117

Darwin og sosialdarwinismen s. 118

Eksempler på kulturell nedvurdering i litteratur og film s. 120

Kvalitativt skille svagelige samer og kraftige nordmenn s. 121

Varsko-debatten og den finske fare s. 122

Den nye språkinstruksen og fornorskingsprosessen s. 126

J. A. Friis fra vitenskap til litteratur s. 129

Hva forteller boka Lajla om samene? s. 131

Lensmann Bruns syn på samer og skolp i 1866 s. 132

Magdalene Thoresens syn på verdenskulturen og skolpen i 1884 s. 135

Liten, krumbenet og hæslig s. 137

Politipresident Jonas Lies syn på blandingsbefolkninga i 1944 s. 137

Brennevninsutskjenkinga i norske byer 1868 – meget bedre enn Ryktet derom s. 139

Hvorfor folk nordpå fikk dårlig omdømme s. 142

1. Samene som «djevelens utvalgte folk» s. 144

2. Den såkalte rasevitenskapen med frenologi og skallemåling s. 146

3. Embetsmenn og Ibsen på diskrimineringsbølgen s. 148

En ny tanke om historiens mål s. 152


Kapittel 6. Verdiskifte s. 156

Den religiøse bakgrunn – pietisme og skoleforordning s. 156

Innvielsen av den nye almueskolen i 1866 s. 158

Kateket Dahls fortelling Løven s. 159

Statskristendommen som skolens fundament s. 160

Vekkelsesbevegelsene s. 162

Haugianismen s. 163

Haugianer, kvinne og sykehusøkonom Margrethe Holmgren Christiansen s. 165

Den katolske misjonen s. 169

Perspektivet fra Nord-Amerika s. 171

Når politiske motstandere synger Arbeiderforeningens Flagsang s. 173

Oppdragelse og forkynnelse på dagsorden i Hammerfest s. 176

Idrett som brekkstang for kvinnene s. 176

Pioneren blant meningsfornyerne, Hans Nielsen Hauge s. 178

Haugianismens to røtter s. 181

Henrik Wergeland, blestsjefen blant meningsfornyer s. 183

Søren Jaabæk, den miskjente meningsfornyeren s. 186

Marcus Thrane, den første sosialist og den fryktede samfunnsomvelter s. 189


Kapittel 7. Drømmen om det gode samfunns. 191

Et perspektiv fra Finnmarks. 191

De «flinke» bør være med s. 191

Alexis de Tocqueville, Forsynets talsmann s. 193

Frykten for massene s. 194

Hvem skal være veiviser til det gode samfunn? s. 195

Materialismen i skolen i Hammerfest s. 198


Kapittel 8. Sosiale grupperinger og nettverk i Hammerfest s. 201

Stormennene s. 201

Den første dagarbeider inn i bystyret 1877 – Nettverk bak? s. 206

Bakgrunnen for sosiale nettverk s. 208

Herkomst og sosialt nettverk: Innvandrere fra Kalix og Haparanda s. 210

Språk og dialekt som grunnlag for sosialt nettverk s. 211


Kapittel 9. Kvinnene kommer s. 214

Et lite historisk tilbakeblikk s. 214

Kvinnefrigjøring og kvinneutdanning s. 216

Kvinnenes deltakelse i byens yrkesliv s. 218

To tjenestejenter – Anne Kristine og Emilie s. 220

To foregangskvinner – Henriette Sæther og Snefrida Nilsen s. 225

1. Henriette Caroline Sæther (1822–1900) s. 225

2. Snefrida Nilsen (1881–1931) s. 228

Inntektsforskjellene: Den ukjente gangkona mot de styrtrike s. 229

De fattige og de understøttete s. 230


Kapittel 10. Åndsliv og utvidet kulturbegrep s. 233

Hva var det folk leste i Finmarksposten? s. 234

Faktiske opplysninger om det som skjer s. 235

Underholdningstilbud s. 237

Litteratur s. 237

Profesjonelle konserter s. 240

Skuespillertrupper s. 241

Amatørforestillinger med Musikkforeningen og Auguste Figon s. 242

Bildeframvisninger og panoramaer s. 243

Teater og konserter etter 1880 s. 243

Foreninger der musikk og sang hører med s. 244

1. Hammerfest Musikkforening s. 244

2. Korsang og sangliv s. 247

Komponisten Ole Olsen s. 248

Den blinde sangerinnen Johanne Eriksen s. 252

Andre foreninger og fritidsaktiviteter s. 253

1. Hammerfest Skytterlag s. 254

2. Hammerfest Avholdsforening s. 255

3. Turn og gymnastikk s. 256

4. Rasteby Skytterlag s. 257


Kapittel 11. Varsler om ei ny tid s. 259

Politisk forvirring rundt hundreårsskiftet s. 259

Kvinnene får stemmerett s. 259

Amper politisk stemning s. 260

Budskapet fra Hammerfest: Samarbeid s. 262


Litteraturliste s. 266


Tabeller, oversikter s. 272

1a. Yrkesfordeling – folketellinga 1875 s. 272

1b. Kvinner i lønnet arbeid eller som har oppsparte midler eller formue s. 273

2.a. Oversikt over hvor hammerfestingene ved folketellinga i 1875 er født s. 274

2.b. Distriktsrangering fødesteder s. 278

3. Skattelista for 1873 s. 279

4.a. Huseierne i Hammerfest i 1875 og deres bakgrunn s. 281

4.b. Offentlig forvaltning s. 282

4.c. Handverkere, syersker s. 283

4.d. Skippere, fiskere, sjømenn s. 284

4.e. Arbeidere og tjenestefolk s. 286

4.f. Komm. og off. bygg, og bygg der eierne er ukjente s. 287

Noter s. 289

ISBN 978-82-7099-578-3, 303 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 0,9 kg, publiseringsår 2010. Språk: norsk bokmål