«Midt i det eneste havet, i det svarteste dypet, i det sterkeste lyset, i den voksende blå og levende avstanden, har jordskorpa revnet og sprengt seg, ramlet og reist seg, og kastet sitt innerste brennende oppover, utover - til en øy.»

Slik begynner den underlige og dypt fascinerende fortellingen om tannlegen Carlo, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent ektepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneskene eller naturen.

I sin fjerde roman, som er inspirert av virkelige hendelser, skriver den prisvinnende Ida Hegazi Høyer frem et mikrosamfunn som dirrer av konflikt, og som viser hvor smått det menneskelige blir i kontrast mot naturen selv.

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) ble nylig tildelt EUs litteraturpris for sin forrige roman Unnskyld, som også innbrakte henne Bjørnsonstipendet, og hun er av Morgenbladet kåret til en av de ti beste unge, norske forfatterne.