Brannen i Koh-i-Noor er slukket, men mye er ødelagt. De fleste av herskapshusets beboere velger å dra sin vei, men Vilda bretter opp ermene og starter renoveringen. Vilda stanset opp foran den utbrente bygningen og tittet seg motløs rundt. Synet av de svartbrente maleriene fra utstillingen som var stablet i en haug ved bryggerhusveggen, gjorde at hun fikk vondt i magen. En hel formue hadde gått tapt, det var fælt å tenke på. En av elevene ved kunstskolen, Katarina Skram, velger også å bli igjen og hjelpe til. Men hun oppfører seg underlig, som om hun har noe å skjule. Er hun virkelig den hun utgir seg for? Og hvorfor viser hun så stor interesse for Valentin?