det er litt morsomt hvordan jeg ruser meg
med sukker, alkohol, sobril, sex, likes og drugs
når jeg bare er avhengig av
kjærligheten du ikke gir meg


Dette skjer ikke, sier du om det du nesten ikke kan tro er i ferd med å skje. Litt som barnet som kniper øynene sammen i håp om å være et annet sted når det åpner dem igjen. Litt som den voksne som vet at å være et annet sted ikke nødvendigvis er noe bedre. Du får bare leve med at det er uvirkelig. Å leve.