Taterne forteller / Taterane fortel

Vi er stolte over å kunne presentere den første boka noensinne på norsk romani, språket til taterne / romanifolket i Norge. Her forteller fem tatere – tre kvinner og to menn – om barndommen og oppveksten sin.

Romani-teksten i boka er en oversettelse til norsk romani av heftet Taterne forteller, som blei utgitt i 2006 av Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskoleutdanning, Trondheim i samarbeid med Taternes landsforening. Teksten var nedskrevet og redigert av Anna Gustavsen og Anne-Mari Larsen. Alle tegningene og bildene i heftet er tatt med i denne boka.

Oversettelsen til romani og redigeringa av teksten i denne boka har tatt flere år. Det har vært et samarbeid mellom taterne Mariann Grønnerud og Anna Gustavsen og språkforskaren Rolf Theil. Det første utkastet til oversettelse blei laga av Rolf, som har mer teoretiske enn praktiske kunnskaper om romani. Resultatet var da svært interessant for den som trur at språket til de norske taterne bare er norsk med noen romaniord putta inn her og der: Mariann og Anna var ganske misfornøyde med språket. Det gjaldt både ordvalg og formuleringer – de følte at dette ikke var deres språk. For å si det litt fint, var det noe galt med idiomatikken, de særegne romaniformuleringene. Den som ikke er oppvokst med romani, greier ikke uten videre å lage en god romanitekst!

Derimot greidde Mariann, Anna og Rolf å bli enige om ei ny rettskriving for norsk romani. Det er Rolf som har laga rettskrivinga, som på de fleste punkter er lagt nær opp til den rettskrivinga som Ragnvald Iversen bruker i The Romany Language in Norway fra 1944. Denne nye rettskrivinga er forklart i et tillegg helt til slutt i boka. Et viktig prinsipp for rettskrivinga er at den som kjenner uttalen av et ord, uten videre skal kunne skrive det ned, og at den som ser et ord skrevet, uten videre skal kunne lese det med riktig uttale. Rettskrivinga til Iversen fra 1944 følgte ikke dette prinsippet til punkt og prikke. Norsk rettskriving avviker enda sterkere fra dette prinsippet. Orda gjorde, jorde, jordet og ljore blir uttalt på samme måten, og kost har forskjellig uttale etter om det er snakk om en sopelime eller noe en spiser.

Så begynte Anna og Mariann å oversette teksten på nytt. Rolf fikk så den nye teksten, og tilpassa skrivemåten av orda til den nye rettskrivinga. Han laga også ordlister fra romani til norsk og fra norsk til romani, der alle orda i teksten er tatt med. Da dette var gjort, sendte han teksten tilbake til Mariann og Anna, som gikk gjennom den og reviderte den. De oppsøkte andre romanikyndige på mange steder i Norge, og spora opp mange romaniord som ikke var med i den første over-settelsen til Mariann – og til og med ord som ikke er registrert i Ragnvald Iversen: The Romany Language in Norway fra 1944. Denne nye teksten fikk så Rolf tilsendt, og han gikk gjennom teksten og tilpassa rettskrivinga og utvida ordlista.

Teksten i heftet Taterne forteller fra 2006 var på norsk (bokmål). I denne boka står teksten på hver side med romani i midten, bokmål til venstre og nynorsk til høyre. Siden det er meninga at denne boka skal kunne brukes i skoler over hele landet, har vi tatt med tekst på begge de norske målformene. Bokmålsteksten er den samme som i Taterne forteller. Rolf har laga en oversettelse til nynorsk av all bokmålsteksten. Også i ordlistene er begge de norske målformene tatt med.


ISBN 978-82-7099-797-8, 123 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 0,8 kg, publiseringsår 2014, språk: romani/bokmål/nynorsk